Av Elma Mustajbegovic, grafisk designer og adm.medarbeider i Espira
Som ansatt i administrasjonen og under kommunikasjonsavdelingen i Espira har jeg jobbet en del med Zimbabwe-prosjektet – men mest i bakgrunnen. Jeg var blant annet med på å starte bloggen og har bidratt til å holde den oppdatert, i tillegg til våre andre kanaler, med både innlegg, bilder og videoer fra alle delegasjonsreisene som har vært.
Jeg har sett hvordan dette prosjektet har utviklet seg og vokst til å bli mer enn et prosjekt og mer enn et samfunnsansvar. Det er et samarbeid. Et ganske omfattende samarbeid. Både mellom SOS-barnebyer i Norge, SOS-Zimbabwe og Espira, men også mellom de ansatte i barnehagen i Zimbabwe, og våre ansatte her i Norge. Det er et vennskap, som styrkes gjennom delegasjonsturene og den faglige utvekslingen vi gjør hvert år. Og det er sist, men ikke minst, en hjertesak i vår organisasjon, på tvers av de 102 barnehagene våre og administrasjonen. Når vi jobber sammen kan vi få til utrolig mye som påvirker ikke bare de mest sårbare barna som går i barnehagen, men også mange av familiene i områdene rundt. Det gjør meg stolt å være en del av dette!
I administrasjonen blir vi inspirert av barnehagene våre og alt det fantastiske de gjør for å samle inn midler til Zimbabwe-prosjektet, og vi har på bakgrunn av dette arrangert egen innsamlingsaksjon på vårt kontor i Oslo, i tillegg til at de fleste av oss har lønnstrekk. Det er veldig fint å støtte noe som står oss så nært.
Nå som jeg har fått muligheten til å bli med til Zimbabwe for første gang og besøke barnehagen kjenner jeg på en ydmykhet over å få være med. Det er en glede og en slags nervøsitet om hverandre, som er vanskelig å sette ord på. Jeg er glad for muligheten til å kunne bidra med å videreformidle det gode samarbeidet til både barn, ansatte og foreldre i Espira, og andre.
Som hovedsamarbeidspartner av SOS-barnebyer har vi et samarbeid som krever god planlegging, mange ressurser og et stort engasjement. Uten de dyktige menneskene som er involvert hadde vi ikke greid det. Å være en del av noe større sammen med en stor aktør med mye kunnskap og erfaring er veldig betryggende.
Jeg er spent på hvordan alt er og hvordan ting fungerer der nede. Jeg ser for meg at hverdagen ikke er så altfor ulik fra barnehagene våre i Norge, ut ifra det jeg har sett og hørt hittil. Barn får være barn. De får gå i barnehagen, de får leke, lære og utvikle seg til å bli samfunnsborgere som skal stå på egne bein. De får en bedre start på livet. Jeg ser frem til å møte alle barna og de ansatte, men er også forberedt på å se urettferdighet.
Jeg har stor tiltro til våre dyktige pedagoger og vet at de gjør en god jobb for å tilpasse det faglige opplegget som skal gjennomføres i barnehagen. Det er imponerende med tanke på at man har færre ressurser og må være kreativ og løsningsorientert – og det er også svært inspirerende! Det blir interessant å se!
Legg igjen en kommentar