En reise i kultur, fag og tid

Av Marianne Bye, regionsjef i Espira

Jeg heter Marianne og jobber som regionsjef i Espira. Da jeg startet hadde flere av barnehagen våre et samarbeid med SOS-barnebyer. Nå er vi en av SOS-barnebyers hovedsamarbeidspartnere. Det gjør meg stolt!

Den 21. september sitter jeg og kollegaer fra Espira på vei til Afrika og Zimbabwe for å besøke vår egen barnehage i Bindura. Dette er en spennende reise både i kultur, fag og tid. På 80-tallet var Zimbabwe et stolt land som hadde vestlig standard for utdanning og folkehelse. Mugabe hadde frigjort sitt folk og satset klokt på kunnskap. Selv var han en svært godt utdannet mann. Jeg har brukt tid på å lese om landet han frigjorde fra de engelske kolonistene, hvordan han fremmet de innfødtes rett til medbestemmelse, og ville bygge et lande på dets verdier, jordbruk, utdanning og helse. Dette skulle, eller kunne vært en glad historie, men det er så langt fra det.

Jeg var 10 år i 1980, og hadde jeg vokst opp i Zimbabwe er det nok sannsynlig at jeg ville fått tilnærmet lik skolegang som jeg fikk her i Norge. Men fra 1980 og frem til i dag er dette blitt et land som er regnet som en av verdens fattigste. Mugabe er avsatt og nå også død, men er landet på vei ut av sin ekstreme fattigdom? Ikke ifølge SOS-barnebyer. Det er 1.6 millioner foreldreløse barn i dette landet. 72% av befolkningen lever i fattigdom – mange i ekstrem fattigdom. Hvordan er det så å være barn i dette landet, hvilke muligheter har man når man er født her?

Jeg har jobbet med barn i
 over 23 år. Jeg har vært en del av endringene i vår barnehagesektor, og besøkt barnehager både i England, Polen og Danmark. Når går turen til Zimbabwe og Bindura. Det blir en helt ny verden  en verden preget av latter og stolthet, men også en verden preget av fattigdom og helseutfordringer. Jeg er stolt av å jobbe i en bedrift som satser  satser på barna, på fremtiden, ikke bare i Norge men, også i Zimbabwe. Det at vi nå har et samarbeid med SOS-barnebyer gir oss muligheter til å lære av hverandre, få erfaringer som er helt unike, og ikke minst hjelpe oss å sette ting i perspektiv.

Min mor har så lenge jeg kan huske vært fadder for SOS-barnebyer. Hun fikk brev og bilder fra andre barn så fjernt fra vår hverdag. Det var spennende å se bilder og lese om barna. Tidlig tenkte at jeg når jeg tjener egne penger skal jeg ha mitt eget fadderbarn. Fra min første lønning for 30 år siden har jeg hatt mitt fadderbarn. Min sønn på 20 gjorde det samme da han var 19. Jeg tror og vet at gjennom arbeidet SOS-barnebyer gjør, så gjør vi en forskjell for mange barn og familier.

Vi har blitt invitert til å delta i en workshop med lærerne i barnehagen. Fokus skal være på realfag. Som pedagog og regionsjef kjenner jeg på spenningen. Jeg har ikke organisert en barnegruppe på 15 år. Lærerne i denne barnehagen er vant med grupper på 40 barn og en voksen. Jeg har veldig respekt for måten de jobber på og gleder meg til å ta del i deres hverdag. Jeg er spent på å møte barna. Det å komme ut å møte de aller viktigste. Hvordan er deres hverdag i forhold til vår her hjemme? Og hva kan vi bidra med?

Jeg håper at mitt bidrag tilbake til Espira kan være å inspirere og holde innlegg for ansatte om den viktige jobben som gjøres i Bindura, og hva det betyr for alle de 140 barna der at nettopp den enkelte barnehage bidrar.

Jeg gleder meg til denne reise
n, og lover å ta med mye tilbake.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: