Vår støtte hjelper!

Av Heidi Fjøsne Dehli, barnehagelærer i Espira Kløverenga

Ja, da var siste dagen i Zimbabwe kommet og jeg sitter igjen med mange tanker og følelser etter en uke her.

Første møte med barnehagen var veldig spennende og det var veldig fint å se barnehagen med egne øyne og ikke bare gjennom bilder. Det ble ekte og ikke bare historier man har hørt og bilder man har sett. De ansatte i barnehagen var noen søte, fine damer som tok oss veldig godt i mot. den første dagen ble vi bare litt kjent. Kjent med ansatte, kjent med barnehagen og kjent med barna. Det var en veldig spesiell følelse å se alle de barna komme løpende mot oss med et kjempestort smil, og jeg tror aldri jeg har fått så mange klemmer og gjort så mange high fives på en gang før.
Dag to og tre i barnehagen var det workshop med lærere fra barnehagen i Bindura og skolen i Shamwa.. Det var veldig interessant å høre og se hvordan de jobber. På mange måter tenker de likt som vi gjør hjemme. Noe jeg satte veldig pris på å høre var hvordan de var opptatt av barnas styrker istedet for svakheter. Var barnet for eksempel dårlig i matte, men god i musikk så fokuserte de mer på musikk. Hvordan dette fungerer i det daglige er vanskelig å si ettersom jeg bare har vært der i noen dager, men tanken synes jeg er veldig god. Dette er jo noe som vi jobber masse med hjemme også, å styrke barnas selvbilde og selvfølelse. Og nettopp det tror jeg er viktig her. Følelsen av at «jeg kan» og «jeg får det til». Mestringsfølelse!
Dag fire, den siste fulle dagen i Zimbabwe, dro vi til Shamwa-området. Først besøkte vi noen fantastiske damer som har lagd i stand sin egen grønnsakshage. De står på og jobber hardt og sammen så klarer de å produsere og selge grønnsaker. Veldig imponerende og inspirerende.
Vi besøkte også en barnehage og skole i Shamwa. Og for noen kontraster fra Espiras barnehage i Bindura. I vår barnehage får barna 2 måltider om dagen, det gjør de ikke i Shamwa. Toalettene i Bindura er ganske så vanlige, mens i Shamwa var det hull i gulvet. Dette er bare få eksempler på forskjellene. Men vi kan virkelig se nytten av det vi gjør for Espiras barnehage. Og det føles godt!
Jeg sitter som sagt igjen med mange tanker og følelser. Og jeg grubler fælt på hva jeg og min barnehage skal gjøre for å samle inn mest mulig penger. Og hvordan vi/jeg kan få ansatte, barn og foreldre engasjert i saken. Nå som jeg har sett behovet, men også nytten av støtten vi gir så kjenner jeg en gnist inni meg som må tennes. Dette kan ikke ende etter endt tur. Vi må sammen jobbe for å hjelpe der vi kan.
Det er trist at turen ender nå, men jeg gleder meg til å komme hjem og fortelle de andre om turen min og komme i gang med jobben vi skal gjøre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: