Håpe sammen

Av Elma Mustajbegovic, grafisk designer og adm.medarbeider i Espira

Møtet med Afrika og Zimbabwe er noe helt spesielt. Det er mennesker overalt – ofte i skyggene under de store og flotte jacaranda trærne. De går i veikanten og gjerne midt i veien også. Her er det ingen hensyn som tas når man kommer kjørende, de flytter seg dog akkurat i tide. Mange selger ting, mat eller andre varer – hele dagen. Hvor går de på do? Har de vann? Hvor mange timer sitter de der? Hva spiser de? Spørsmålene er mange.

Les mer «Håpe sammen»

Tung dag

Av Kathy Dayvary Larsen, styrer i Espira Torshovdalen

Dagen vi sier hadet til barna i Bindura er tung fra jeg lukker opp øynene mine. Tung fordi jeg mest sannsynlig aldri ser dem igjen. Tung fordi jeg ikke vet hva deres fremtid bringer.

Heldigvis ligger skolen rett ved siden av barnehagen, hvor de prøver å prioriterer plass til akkurat disse barna.

Les mer «Tung dag»

Surrealistisk

Av Mona Herskedal Fjelland, styrer i Espira Halsnøy Kloster

Nå er me endelig i Zimbabwe, og etter tre dagar føles alt fortsatt litt surrealistisk. Det er fantastisk å endelig få besøke barnehagen vår! Treffe dei forventningsfulle barna og lærarane som har tatt så godt imot oss.

Etter ein runde i nærområde kjenner eg igjen på denne urettferdigheten. Bur me egentlig på den samme kloden? Kontrastane er så store. Eg får og bekrefta at desse barna og familien deira er utrulig heldige som har fått denne muligheten!

I går hadde me workshop med pedagoger fra Maizelands og Shamva. Tema for dagen var pedagogisk kompetanse, ny læreplan i Zimbabwe og temabasert læring/fagområda. Når eg høyre på pedagogane så er det mykje som er likt på arbeidsmåtene me har i Norge. Eg er imponert over kompetansen dei har om barn og læring, fagområda i læreplanen, måten dei observerer og tilrettelegger for kvar enkelt barn, til og med læring gjennom leik. Alt dette med svært få ressurser og veldig store barnegrupper på rundt 77 barn. Eg hadde sett for meg at det var ein autoritær form for læring, der barna lytter uten mulighet for medvirkning og medbestemmelse. I dag har eg sett at teori og praksis ikkje alltid stemmer overens. Kanskje hadde det vært annerledes med andre rammer.

Dette prosjektet hjelper på fleire nivå. Familien får færre barn å mette og barna får eit pedagogisk tilbud. I tillegg er barnehagen og pedagogane eit forbilde, dei får besøk av andre som bruker barnehagen som eit godt eksempel.

Det nytter å hjelpe! Det utgjer så lite for oss, men betyr så mykje. Det er snakk om å få dekke grunnleggande behov som mat på bordet, reint vatn, klær og forhåpentligvis undervisning for å bryte sirkelen og få mulighet for eit bedre liv.

WordPress.com.

opp ↑